For tre år sidan vart det servert Mozell og heist flagg, pappa Robin skifte første bleia, mens mor Sigrid fekk kjenne på heile spekteret at følelsar. Tenk at dette vesle nurket har blitt heile tre fantastiske år!
Kvelden før Thelmas bursdagsfeiring ordna og fiksa vi i dette vesle leikehuset. Noko som vi desverre ikkje har gjordt før. Her var det berre rot og ingenting. Men på Thelmas bursdag var det ei forundra jente som steig over dørkarmen... Ballongar! fine hyller, leikefrukt, nytt koppesett, bilder på veggen, tepper på golvet, ei tavle, eit blomstersmykke, ein blomsterbukett!... "Mamma skal du ha kaffi?" "ja takk, det vil eg veldig gjerne"
I år som for tre årsidan har det vore strålande sommar, på Onsdag hadde vi famileselskap med Farmor og Farfar, Bestemor og Bestefar. Tanta, Steinar og Åmund. I dag på sjølvaste dagen har vi kosa oss med eit lite barneselskap. Iris mi trufaste venninde som eg leika so mykje ilag med då eg va lita, kom med sine fine ungar. Slik at våre barn kan leike i lag, det gjer liksom ekstra godt å sjå att dei spring rundt å trivst i kvarandres selskap!
Det er ekstra godt att Tindra legg seg litt tidleg etter to slike dagar. Slik at Thelma kan ha litt aleine tid med mor. Nyte den sjeldne varme sommarkvelden. sjå på fuglane på vattnet. Synge litt Pippilangstrømt, fortelle Sippa att dei ikkje kan vere bestevennar lenger.
Og tilslutt legge seg i den nye "gunga" under bjørka..
kva veit vi om kva ein treåring tenkjer på i slike stunder...
Deres barn er ikke deres barn.
De er livets sønner og døtre med egne lengsler.
De kommer gjennom dere, men ikke fra dere...
Og selv om de er sammen med dere, tilhører de dere ikke....
Dere kan gi dem deres kjærlighet, men ikke deres tanker,
for de har egne tanker..
Dere kan gi hus til deres kropper, men ikke deres sjeler..
For deres sjeler bor i morgendagens hus, som dere ikke kan besøke, selv ikke i deres drømmer....
Dere kan strebe etter å ligne dem, men prøv ikke å få dem til å ligne dere!
For livet går ikke bakover eller dveler ved i går.
Dere er de buer som deres barn blir skutt ut fra som levende piler.
Byeskytteren ser merket på evighetens sti, og han bøyer deg med sin kraft,
så Hans piler skal fly langt og fort.
Vær glad over å bøyes i bueskytterens hånd, for slik han elsker pilene som flyr,
elsker han også den trygge buen.
Kahlil Gibran
